Og så var det bare fem igjen...

Huff og huff. Vi har hatt besøk av hønsehauken – igjen. Jeg som hadde laget fugleskremsel og alt.

Hauken tok ei av Klukki-hønene i fjor. Vi hadde fem høner som var helt like, og som det nesten er umulig å se forskjell på, så de har vært Klukki 1, 2 3, 4, og 5. Nå er det bare 1, 2 og 3 igjen. For et par uker siden så vi en hauk som svevde over garden, og jeg forta meg å snekre sammen et fugleskremsel. “Det gjør nok susen”, var vi enige om i heimen. Men det stemte tydeligvis ikke. For da jeg kom hjem i formiddag, hørte jeg hese skrik fra en av Klukki’ene. Da jeg kom helt borttil hønsegården, flaksa det opp noe stort og beige-brunt; hauken! Den hadde et herremåltid inne i hønsegården! For der lå den ene Klukki-høna, helt død og delvis fortært av en sulten hauk. Med de andre hønene som sjokkskadde vitner. Prilla og en Klukki sto ute, helt forstenet. Pip og to Klukki’er lå inne i verpekassa, lett skjelvende. Vi lokka med kønn og eple, med det resultat at alle hønene stua seg sammen i to verpekasser. Det tar nok litt tid før de kommer seg over sjokket. Heretter får de bare gå i den lille hønsegården, med helt tett tak og hvor de er trygge. Så får de heller skue utover grønt gras, trær og busker, røde epler, og annet fristende fra sitt trygge skjulested.

Livet på landsbygda har sine små og store utfordringer!

Vist 57 ganger. Følges av 1 person.
Annonse