Barking av erstatningsvirke

Det er en helt vanlig onsdag, tidlig i januar. Vi er i skogen. Like før jul har SB-skog høggi tømmer for oss. Både slip, plank og ikke minst erstatningsvirke til Kjellerbua. Sola titter frem over tretoppene. Skogen er stille, og stokkene har fått et lag med snø over seg. Vi har vært oppi her etter snøfallet og brøyta, slik at tømmerbilen kommer til for å laste og kjøre tømmeret ut av skogen.

Snuplassen ved denne teigen. Her har vi hvilebrakke også. Sverre og Rutur-hunden gjør seg klare for dagens økt.

Vi skal gå i gang med å barke tømmerstokkene som skal brukes som erstatningsvirke på Kjellerbua. Slik får tømmeret tørke noen måneder, før tømreren skal i gang med å telgje til stokkene slik at de passer inn som erstatning for det som er ødelagt på Kjellerbua.

Sverre er i full gang med å barke stokkene.

Verken Sverre eller jeg har gjort dette før. Vi har tatt med litt forskjellig barke-utstyr; to ulike barkespader, og en god, gammel bandkniv. Vi prøver oss frem litt, og vi finner raskt hvert vårt favorittredskap: Sverre bruker den gamle barkespaden vi hadde, og jeg bandkniven.

Med bandkniven får jeg godt tak mellom barken og treet, og drar kniven mot meg med lange og seige drag. Vi erfarer raskt at det er lurt å holde et jevnt lavt tempo, for dette arbeidet er temmelig slitsomt, i hvert fall for to amatører!

Etter en liten times arbeid, er vi varme, litt slitne i armer og rygg, og enige om at vi må ha litt “bensin”. Jeg går for å ordne i stand litt godsaker i “stua” vår:

Og så, etter en liten pause, enda mer barking, og huggal prat mens vi driver på, er første stokk ferdig barka:

Første stokken, ferdig barka, og klar til å bli rulla over på andre siden av vegen. Tungt, og realt arbeid.

Etter nok en times arbeid, går jeg over til “catering-businessen” igjen. Denne gangen er det egg fra hønene våre og bacon som står på menyen. Det smaker fortreffelig inne i brakka!

Når vi gir oss i ett-tida, har vi barka ferdig fire-fem stokker. Vi synes sjøl at dette har gått over all forventning, og ser lyst på fremdriften videre. Håper optimismen varer; vi skal barke om lag førti stokker, og vi har ikke starta på de lengste enda. Som denne, for eksempel:

Dette er yngstedatteren vår, balanserende på en stokk som skal bli takås (bærebjelke i taket) på Kjellerbua.

Til slutt viser jeg et bilde som du kan studerer litt nøye, om du vil. Ser du godt etter, ser du kanskje at det er ganske stor forskjell på hvor fort dette treet har vokst.

Sverre forteller at furua i denne teigen omtrent stoppa og vokse på slutten av 1990-tallet. Derfor gjødsla han skogen i 1999, og effekten sees tydelig på årringene på dette treet. Jeg starter en argumentasjonsrekke om saktevoksende tømmer, og hvor bra jeg har hørt at det er til vår bruk, men blir avbrutt av Sverre. Det er forskjell på skogsdrift før og nå. Og det er forskjell på trærne før og nå. Jeg skal ikke argumentere mer på det. Og jeg vet jo ikke så mye om det heller. Men gammalt tømmer er virkelig tettere enn det vi får i dag. Og således kjempe-kjempe-solid. Men erstatningsvirket vi barker nå holder nok det også, i massevis. Og nå trekker vi bare pusten, og gjør oss klare til å gå løs på resten av stokkene, med bandkniv og barkespade!

Vist 330 ganger. Følges av 1 person.
Annonse