Viser arkivet for mai, 2015

Grunnarbeidet til Mettestua

Rett etter påske satte vi i gang med grunnarbeidet til Mettestua. Det var en god følelse, og vi starta med friskt mot! Men ting blir ikke alltid som man tror eller regner med eller håper på…

Slik så det ut før graving:

Og her ligger det to store hauger – en med matjord og en med sand. Det er sand og atter sand under laget med matjord. Og graveren vår måtte ganske dypt ned for å få god nok høyde i kjelleren.

Men så fikk vi to overraskelser. Og de var ikke spesielt hyggelige.

Den første overraskelsen var at vi ikke fikk innvilga støtte fra Norsk Kulturminnefond. Vi var så godt som helt sikre på at vi skulle få støtte derfra, etter å ha utbedra det de mente var mangler i søknaden vår i fjor. Men i år var det dukket opp nye momenter, og da forstår vi det slik at dette ikke er et prosjekt de ønsker å støtte. Vi måtte stikke fingeren i jorda vi nettopp hadde fått gravd opp, for en liten realitetsorientering. Og da fikk vi overraskelse nummer to. I det store hullet som var gravd opp, der hvor kjelleren skulle komme, var det fullt av vann. Det er jo ikke vann der hvor den gamle kjelleren er, bare noen meter unna? Og dybden er den samme på begge kjellerne. Vannets veger er virkelig uransakelige.

Vi stakk fingeren opp av jorda, gikk inn på kjøkkenet og lagde en god kopp kaffe. Vi tok frem kalkulator og bilder og sunn fornuft. Vi tenkte og diskuterte frem og tilbake. Vann i kjelleren vil være nok en ting å passe på og bekymre seg over. Ekstra dyrt vil det bli. Hvor stort behov har vi for kjelleren? Hvor stort tap vil det være å kutte den ut?

Ser du det? Vi endte opp med en ringmur med betongfyll inni. Altså ikke kjeller. Mettestua vil stå svært trygt og stødig på dette fundamentet, uten at vi må engste oss for vann i kjelleren. Øllet vi (kanskje) skal brygge kan vi lagre i en annen kjeller, det samme med glassene med sylta gresskar. Og kanskje kan vi merke opp en liksom-kjellerlem på gulvet, slik det var der før?

Det er en lærerik prosess, på både godt og vondt. Heldigvis har vi med oss sindige odølinger, fra både Nord- og Sør-Odal. Graveren vår tok med seg en ekstra kaffekopp og sukkerbit inn i graver’n sin, og fylte igjen det meste av hullet han hadde gravd opp dagen før. Ikke noe problem. Tømreren som skal lafte opp Mettestua fikk oss til å føle at dette var helt riktig og absolutt nødvendig, når ting er som de er. Og vi er ganske fornøyde. Nå er fundamentet her, på plass! Og fortsettelse følger.